Kroatia er medlem av WTO siden 2000 og har en frihandelsavtale med EU. Industri- og jordbruksprodukter har tilnærmet fri adgang til EUs indre marked. Frihandelsavtale er også undertegnet med EFTA i 2001, og CEFTA-avtalen trådte i kraft i 2007. Kroatia avsluttet tiltredelsesforhandlingene med EU i juni 2011. Folkeavstemning om EU-medlemskap ble avholdt 22. januar i år, og resulterte i 66% for og 33% mot. Det antas at Kroatia kan tas opp som medlem medio 2013.
Etter et fall i økonomien på rundt 6 % i 2009 kom det i 2010 til en stabilisering med en negativ vekst på ca 2 %. Det var ventet ytterligere stabilisering i 2011 men veksten ble på fattige 0,7 %, budsjettunderskuddet økte til 5,5 % og inflasjonen til 3,5 %. Svært mye av kapitaltilgangen kommer fra utlandet, og både privat og offentlig sektor er avhengige av særlig østerrikske, italienske og tyske kreditter. Bankvesenet er stabilt og har i mindre grad vært eksponert for de internasjonale kapitalproblemene. Viktigste handelspartner er EU, som står for om lag 63 % av utenrikshandelen. Den regionale samhandelen (eks-Jugoslavia) har gått fra å være beskjeden, men kom i 2011 i kraftig vekst. Samhandelen med samtlige av landene økte i fjor.Budsjettunderskudd og høy gjeld er et vedvarende problem. Store deler av industrien og bygg- og anleggssektoren sliter fortsatt tungt, og ledigheten er på 20 %. Næringene i størst vekst er turismen og trevareeksporten. Det er opprettet 17 frihandelssoner som kan lokke med faglært og rimelig arbeidskraft, geografiske produksjonslinker og gunstige skattebetingelser.
Utenlandske investeringer
De største utenlandske investorene var i fjor Østerrike, Luxemburg og Nederland. Norsk næringslivs interesse for Kroatia er foreløpig beskjeden og de norske etableringene i Kroatia er begrenset til en fem-seks foretak. På Verdensbankens rangering for 2009 lå Kroatia på 110. plass over de beste land i verden for bedriftsetablering. I 2012 klatret Kroatia til en 80. plass. Rankingen levner liten tvil om at det fortsatt kan gjøres mye for å lokke utenlandske investorer inn i markedet. Byråkratiske hindre, korrupsjon, lite forutsigbarhet mht toll, skatt og avgifter, og manglende transparens gjør at utenlandske investeringer ligger på et lavere nivå enn det under andre forutsetninger kunne ha vært.
Kroatia er delt inn i 20 fylker, 420 kommuner og 120 byer. Forholdet mellom disse nivåene er komplisert og den administrative ansvarsfordelingen mellom det regionale og det nasjonale nivået fremstår ofte som uklar. Lovverket sikrer likebehandling av EU-borgere med kroatiske borgere når det gjelder kjøp av fast eiendom. Denne loven gjelder ikke for andre lands borgere (inkl. norske borgere). Opprettelsen av et digitalisert landregister har lettet tilgjengeligheten til offentlige dokumenter. Kroatisk lovgivning fastsetter også at utenlandske investorer har rett til å etablere seg under samme vilkår som de kroatiske, men et ofte ineffektivt byråkrati kan by på utfordring for utenlandske investorer. Internettportalen www.hitro.hr tilbyr online registrering av forretningsforetak.
Infrastruktur
Kroatia har de siste årene hatt en synlig utvikling av et moderne og vestlig infrastrukturnettverk, hvilket reflekterer den raske teknologiske utvikling i landet generelt. Utbygging av motorveinettet er kommet langt. Fortsatt gjenstår imidlertid en oppgradering av jernbanenettet, som er meget gammelt og hvor det har vært flere alvorlige ulykker. Med EU-landene som Kroatias største handelspartner, vil posisjonering i det kroatiske marked gi gode muligheter til å utnytte de eksisterende produksjons- og distribusjonskanaler. Tre av ti tverreuropeiske transportkorridorer passerer gjennom Kroatia.
Samhandel
Samhandelen mellom Norge og Kroatia er fortsatt lav. I 2010 utgjorde eksporten til Kroatia om lag 311 millioner kroner, hovedsaklig eksport av maskiner, medisinsk utstyr, elektroniske apparater, fisk og sjømat, jern- og stålprodukter. Import var på 192 millioner, i hovedsak maskiner og elektronisk utstyr, men også møbler, tekstiler, jern og stålprodukter. Handelen med maskiner er i hovedsak knyttet til verftsindustrien og maritim sektor. Det antas å ligge et potensiale for å øke norske investeringer bl.a. i maritim sektor, i turistnæringen og innen fornybar energi. Tilpasningen til EUs regelverk og indre marked vil trolig gjøre det ytterligere enklere og mer forutsigbart for norsk næringsliv å handle med Kroatia. Noen av de største nordiske investorer på markedet i dag inkluderer DNV, Verdispar, ABB, Carlsberg, Ericsson og Rockwool.
Arbeidslivsforhold
Kroatia har en til dels velutdannet og faglært arbeidsstokk, ofte med gode engelskkunnskaper. Arbeidskraften er rimelig i europeisk sammenheng. Minstelønnen er på 2814 kuna (2927 NOK) mens gjennomsnittslønnen ligger på 5,480 kuna (5 700 NOK). Ca 45 % av arbeidsstyrken er kvinner. Minstealder for arbeidere er 14 år. Kroatia er medlem av ILO og har ratifisert alle kjernekonvensjonene. Arbeidsledigheten er høy som følge av finanskrisen, og ligger for øyeblikket på 18,7%.
Maritim næring
Kroatia kan skilte med en 1800 km lang kystlinje med tilhørende ressursrike havområder. Med seks store havner er Kroatia et av de mest gunstige landene i regionen for maritim transport. For å oppfylle EUs konkurransekrav skjer det en smertefull privatisering av skipsverftsindustrien. Reformene anses som nødvendige gitt at verftene over flere år har gått med underskudd og i praksis er konkursbo.
Turisme
Turistnæringen har vokst betydelig de siste årene. Turisttilstrømningen vokste med 8 % i 2011 i forhold til i 2010 (ca 11 mill turister totalt). Utenlandske turister sto for 85% av turisttrafikken. Det gjøres forsøk på å legge godt til rette for å ekspandere satsingen på ”Helseturisme”, ”Medisinsk helseturisme” og ”Økoturisme”. Dette åpner blant annet for betydelige investeringer i hotell- og ferie-infrastruktur langs Dalmatia-kysten og på halvøyen Istria. Økt fokus på bevaring av landets storslåtte natur, klart vann og rene strender, har videre skapt etterspørsel etter miljøteknologi. Nærmere 80,000 nordmenn besøkte Kroatia i fjor, og det er direkte flyforbindelse til byene Pula, Rijeka, Zadar, Split og Dubrovnik i sommermånedene.
Miljø
Miljøutfordringene i Kroatia er hovedsakelig knyttet til utslipp og avfall fra verfts- og tungindustrien, men miljøproblemene er ikke svært omfattende gitt den begrensede industriproduksjonen. Myndighetene har tatt viktige skritt for å sikre det biologiske mangfoldet i de kystnære områdene, og har en god naturparkforvaltning. Miljø- og ressursforvaltning er blitt en prioritert oppgave, bl.a. som en del av strategien for å tiltrekke seg et bevisst europeisk turistpublikum. Kroatia ventes fremover å følge de toneangivende EU-landene i internasjonal klimapolitikk.
Korrupsjon
Kampen mot korrupsjon er fortsatt en stor utfordring til tross for et omfattende anti-korrupsjonsprogram som har høstet internasjonal anerkjennelse. Kroatia var i 2011 rangert som nr. 66 på Transparency Internationals liste over korrupsjonsnivået i 183 land.
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Kroatia er generelt sett god. Når de gjelder lovverk og institusjoner, er Kroatia på linje med EU-gjennomsnittet. Gjennomføringsevnen når det gjelder beskyttelse av enkelte minoriteters rettigheter (serbere, roma) krever videre innsats.
CSR-koordinator for Kroatia er HR PSOR, Croatian Business Council for Sustainable Development. HR PSOR samarbeider med offentlige institusjoner og med frivillige organisasjoner http://www.hrpsor.hr/
Det kroatiske handelskammer http://www2.hgk.hr/en/
Nordisk handelskammer i Zagreb www.nordicchamber.hr . Det nordiske handelskammeret har laget en rapport om næringslivets samfunnsansvar som kan finnes her .